Contionary:forsøken
Jump to navigation
Jump to search
Skundavisk
Etymology
Pronunciation
- IPA: /ɸɔsø:kɘn/
Verb
forsøken (mixed, third-person singular simple present forsøkt, past tense forsoghte, past participle forsoght, past subjunctive forsøghte, auxiliary haven)
- to try
- Wi haven forsoght, hin te roopen.
- We've tried to call him.
- Wi haven forsoght, hin te roopen.
Inflection
| infinitive | forsøken | |||
|---|---|---|---|---|
| present participle | forsøkend | |||
| past participle | forsoght | |||
| auxiliary | haven | |||
| indicative | subjunctive | |||
| present | ik forsøke | wi forsøken | ik forsøke | wi forsøken |
| ðou forsøkst | ji forsøkt | ðou forsøkst | ji forsøkt | |
| hi, si, hit forsøkt | si, Si forsøken | hi, si, hit forsøke | si, Si forsøken | |
| preterit | ik forsoghte | wi forsoghten | ik forsøghte | wi forsøghten |
| ðou forsoghtest | ji forsoghtet | ðou forsøghtest | ji forsøghtet | |
| hi, si, hit forsoghte | si, Si forsoghten | hi, si, hit forsøghte | si, Si forsøghten | |
| imperative | forsøk | forsøkt (ji) | ||