Contionary:trekken

Skundavisk

Etymology

From Middle Skundavisk trekken, trekken, from Old Skundavisk trekkan, traekian, from Halmisk ᛏᚱᚨᚲᛃᚨᚾ (trakjan), from Proto-Germanic *trakjaną.

Pronunciation

• IPA: /trɛkɘn/

Verb

trekken (mixed, third-person singular simple present trekkt, past tense trakte, past participle getrakt, past subjunctive trækte, auxiliary haven)

1. to drag

   Wi mooten unser ship trekken.

   We must drag our ship.

Inflection

infinitive		trekken
present participle		trekkend
past participle		getrakt
auxiliary		haven
	indicative		subjunctive
present	ik trekke	wi trekken	ik trekke	wi trekken
	thou trekkst	ji trekkt	thou trekkst	ji trekkt
	hi, si, hit trekkt	si, Si trekken	hi, si, hit trekke	si, Si trekken
preterit	ik trakte	wi trakten	ik trækte	wi trækten
	thou traktest	ji traktet	thou træktest	ji træktet
	hi, si, hit trakte	si, Si trakten	hi, si, hit trækte	si, Si trækten
imperative	trekk	trekkt (ji)