Contionary:trøsten

Skundavisk

Etymology

Verbal umlaut form of troost.

Pronunciation

• IPA: /trøstɘn/

Verb

trøsten (weak, third-person singular simple present trøstet, past tense trøstete, past participle getrøstet, past subjunctive trøstete, auxiliary haven)

1. to trust

   Trøst him neet blindlijk.

   Don't trust him blindly.

Inflection

infinitive		trøsten
present participle		trøstend
past participle		getrøstet
auxiliary		haven
	indicative		subjunctive
present	ik trøste	wi trøsten	ik trøste	wi trøsten
	ðou trøstst	ji trøstet	ðou trøstst	ji trøstet
	hi, si, hit trøstet	si, Si trøsten	hi, si, hit trøste	si, Si trøsten
preterit	ik trøstete	wi trøsteten	ik trøstete	wi trøsteten
	ðou trøstetest	ji trøstetet	ðou trøstetest	ji trøstetet
	hi, si, hit trøstete	si, Si trøsteten	hi, si, hit trøsteten	si, Si trøsteten
imperative	trøst	trøstet (ji)