Contionary:døden

Skundavisk

Etymology

From Middle Skundavisk doeden, from Old Skundavisk doedan, doedian, from Halmisk ᛞᛟᚢᛞᛃᚨᚾ (doudjan), from Proto-Germanic *daudijaną.

Pronunciation

• IPA: /dø:dɘn/

Verb

døden (mixed, third-person singular simple present dødet, past tense dodde, past participle gedodd, past subjunctive dodde, auxiliary haven)

1. to kill

   Three mennesken weren gedodd.

   Three persons were killed.

Inflection

infinitive		døden
present participle		dødend
past participle		gedodd
auxiliary		haven
	indicative		subjunctive
present	ik døde	wi døden	ik døde	wi døden
	thou dødst	ji dødet	thou dødst	ji dødet
	hi, si, hit dødet	si, Si døden	hi, si, hit døde	si, Si døden
preterit	ik dodde	wi dodden	ik dødte	wi dødten
	thou doddest	ji doddet	thou dødtest	ji dødtet
	hi, si, hit dodde	si, Si dodden	hi, si, hit dødte	si, Si dødten
imperative	død	dødet (ji)