Contionary:møten

Revision as of 11:14, 25 October 2018 by Zvlorg (talk | contribs) (Created page with "==Skundavisk== ===Etymology=== From Middle Skundavisk ''moeten'', from Old Skundavisk ''moetan'', ''moetian'', from Halmisk ''mōtian'', from Proto-Germanic ''*mōtijaną''....")
(diff) ← Older revision | Latest revision (diff) | Newer revision → (diff)

Skundavisk

Etymology

From Middle Skundavisk moeten, from Old Skundavisk moetan, moetian, from Halmisk mōtian, from Proto-Germanic *mōtijaną.

Pronunciation

IPA: /mø:tɘn/

Verb

møten (mixed, third-person singular simple present møtet, past tense motte, past participle gemott, past subjunctive motte, auxiliary haven)

  1. to meet
    Ik have een fremd mann gemott.
    I have met a strange man.

Inflection

infinitive møten
present participle møtend
past participle gemott
auxiliary haven
indicative subjunctive
present ik møte wi møten ik møte wi møten
thou møtst ji mottet thou møtst ji mottet
hi, si, hit mottet si, Si møten hi, si, hit møte si, Si møten
preterit ik motte wi motten ik møtte wi møtten
thou mottest ji mottet thou møttest ji møttet
hi, si, hit motte si, Si motten hi, si, hit møtte si, Si møtten
imperative møt møtet (ji)

Usage notes

Synonyms

Derived terms

Related terms