Contionary:besleuten

From Linguifex
Jump to navigation Jump to search

Skundavisk

Etymology

From From be- + sleuten.

Pronunciation

  • IPA: /sləʊtən/

Verb

besleuten (class 2 strong, third-person singular simple present beslietet, past tense besloot, past participle besloten, past subjunctive besløte, auxiliary haven)

  1. to decide, to determine
    Si beslooten, the stad te forlaten.
    They decided to leave the town.

Inflection

infinitive besleuten
present participle besleutend
past participle besloten
auxiliary haven
indicative subjunctive
present ik besleute wi besleuten ik besleute wi besleuten
thou beslietst ji besleutet thou beslietst ji besleutet
hi, si, hit beslietet si, Si besleuten hi, si, hit besleute si, Si besleuten
preterit ik besloot wi beslooten ik besløte wi besløten
thou beslootst ji beslootet thou besløtest ji besløtet
hi, si, hit besloot si, Si beslooten hi, si, hit besløte si, Si besløten
imperative besleut besleutet (ji)

Usage notes

Synonyms

Derived terms

Related terms