Contionary:grøten

From Linguifex
Jump to navigation Jump to search

Skundavisk

Etymology

From Middle Skundavisk groeten, from Old Skundavisk groetan, groetian, from Halmisk ᚷᚱᛟᛏᛃᚨᚾ (grōtjan), from Proto-Germanic *grōtijaną.

Pronunciation

  • IPA: /grø:tɘn/

Verb

grøten (mixed, third-person singular simple present grøtet, past tense grotte, past participle gegrott, past subjunctive grøtte, auxiliary haven)

  1. to greet
    Si sind gekommen, um thig te grøten.
    They've come to greet you.

Inflection

infinitive grøten
present participle grøtend
past participle gegrott
auxiliary haven
indicative subjunctive
present ik grøte wi grøten ik grøte wi grøten
thou grøtst ji grøtet thou grøtst ji grøtet
hi, si, hit grøtet si, Si grøten hi, si, hit grøte si, Si grøten
preterit ik grotte wi grotten ik grøtte wi grøtten
thou grottest ji grottet thou grøttest ji grøttet
hi, si, hit grotte si, Si grotten hi, si, hit grøtte si, Si grøtten
imperative grøt grøtet (ji)

Usage notes

Synonyms

Derived terms

Related terms