Contionary:støten

Skundavisk

Etymology

From støt + -en. Originally weak but re-analyzed as a mixed verb, hence the Ruckumlaut in the past form.

Pronunciation

• IPA: /stø:tɘn/

Verb

støten (mixed, third-person singular simple present støtet, past tense stotte, past participle gestot, past subjunctive stotte, auxiliary haven)

1. to kick, to thrust

   Støt ðe ball !

   Kick the ball !

Inflection

infinitive		støten
present participle		støtend
past participle		gestot
auxiliary		haven
	indicative		subjunctive
present	ik støte	wi støten	ik støte	wi støten
	ðou støtst	ji støtet	ðou støtst	ji støtet
	hi, si, hit støtet	si, Si støten	hi, si, hit støte	si, Si støten
preterit	ik stotte	wi stotten	ik støtte	wi støtten
	ðou stottest	ji stottet	ðou støttest	ji støttet
	hi, si, hit stotte	si, Si stotten	hi, si, hit støtte	si, Si støtten
imperative	støt	støtet (ji)