Contionary:trøsten
Jump to navigation
Jump to search
Skundavisk
Etymology
Verbal umlaut form of troost.
Pronunciation
- IPA: /trøstɘn/
Verb
trøsten (weak, third-person singular simple present trøstet, past tense trøstete, past participle getrøstet, past subjunctive trøstete, auxiliary haven)
- to trust
- Trøst him neet blindlijk.
- Don't trust him blindly.
- Trøst him neet blindlijk.
Inflection
infinitive | trøsten | |||
---|---|---|---|---|
present participle | trøstend | |||
past participle | getrøstet | |||
auxiliary | haven | |||
indicative | subjunctive | |||
present | ik trøste | wi trøsten | ik trøste | wi trøsten |
thou trøstst | ji trøstet | thou trøstst | ji trøstet | |
hi, si, hit trøstet | si, Si trøsten | hi, si, hit trøste | si, Si trøsten | |
preterit | ik trøstete | wi trøsteten | ik trøstete | wi trøsteten |
thou trøstetest | ji trøstetet | thou trøstetest | ji trøstetet | |
hi, si, hit trøstete | si, Si trøsteten | hi, si, hit trøsteten | si, Si trøsteten | |
imperative | trøst | trøstet (ji) |