Contionary:þrykken

Skundavisk

Etymology

From Middle Skundavisk thruekken, þruekken, from Old Skundavisk þruekkan, þruekian, from Halmisk ᚦᚱᚢᚲᛃᚨᚾ (þrukjan), from Proto-Germanic *þrukkijaną.

Pronunciation

• IPA: /θrʏkɘn/

Verb

thrykken (mixed, third-person singular simple present thrykkt, past tense thrukte, past participle gethrukt, past subjunctive thrykte, auxiliary haven)

1. to press, to crowd

   Thrykk the roode knoppe.

   Press the red button.

2. to print

Inflection

infinitive		thrykken
present participle		thrykkend
past participle		gethrukt
auxiliary		haven
	indicative		subjunctive
present	ik thrykke	wi thrykken	ik thrykke	wi thrykken
	thou thrykkst	ji thrykkt	thou thrykkst	ji thrykkt
	hi, si, hit thrykkt	si, Si thrykken	hi, si, hit thrykke	si, Si thrykken
preterit	ik thrukte	wi thrukten	ik thrykte	wi thrykten
	thou thruktest	ji thruktet	thou thryktest	ji thryktet
	hi, si, hit thrukte	si, Si thrukten	hi, si, hit thrykte	si, Si thrykten
imperative	thrykk	thrykkt (ji)