Contionary:þrykken

Skundavisk

Etymology

From Middle Skundavisk thruekken, þruekken, from Old Skundavisk þruekkan, þruekian, from Halmisk ᚦᚱᚢᚲᛃᚨᚾ (þrukjan), from Proto-Germanic *þrukkijaną.

Pronunciation

• IPA: /θrʏkɘn/

Verb

þrykken (mixed, third-person singular simple present þrykkt, past tense þrukte, past participle geþrukt, past subjunctive þrykte, auxiliary haven)

1. to press, to crowd

   Þrykk ðe roode knoppe.

   Press the red button.

2. to print

Inflection

infinitive		þrykken
present participle		þrykkend
past participle		geþrukt
auxiliary		haven
	indicative		subjunctive
present	ik þrykke	wi þrykken	ik þrykke	wi þrykken
	ðou þrykkst	ji þrykkt	ðou þrykkst	ji þrykkt
	hi, si, hit þrykkt	si, Si þrykken	hi, si, hit þrykke	si, Si þrykken
preterit	ik þrukte	wi þrukten	ik þrykte	wi þrykten
	ðou þruktest	ji þruktet	ðou þryktest	ji þryktet
	hi, si, hit þrukte	si, Si þrukten	hi, si, hit þrykte	si, Si þrykten
imperative	þrykk	þrykkt (ji)