Contionary:føren

Skundavisk

Etymology

From Middle Skundavisk foeren, from Old Skundavisk foeran, foerian, from Halmisk ᚠᛟᚱᛃᚨᚾ (fōrjan), from Proto-Germanic *fōrijaną. Causative of faren.

Pronunciation

• IPA: /ɸø:rɘn/

Verb

føren (weak, third-person singular simple present ført, past tense førde, past participle geførd, past subjunctive førde, auxiliary haven)

1. to lead, to guide, to conduct

   Ik tharf geførd beun.

   I need to be guided.

Inflection

infinitive		føren
present participle		førend
past participle		geførd
auxiliary		haven
	indicative		subjunctive
present	ik føre	wi føren	ik føre	wi føren
	thou først	ji ført	thou først	ji ført
	hi, si, hit ført	si, Si føren	hi, si, hit føre	si, Si føren
preterit	ik førde	wi førden	ik førde	wi førden
	thou førdest	ji førdet	thou førdest	ji førdet
	hi, si, hit førde	si, Si førden	hi, si, hit førden	si, Si førden
imperative	før	ført (ji)

Synonyms

• leeden

Related terms

• faren