Contionary:møten

Skundavisk

Etymology

From Middle Skundavisk moeten, from Old Skundavisk moetan, moetian, from Halmisk mōtian, from Proto-Germanic *mōtijaną.

Pronunciation

• IPA: /mø:tɘn/

Verb

møten (mixed, third-person singular simple present møtet, past tense motte, past participle gemott, past subjunctive motte, auxiliary haven)

1. to meet

   Ik have een fremd mann gemott.

   I have met a strange man.

Inflection

infinitive		møten
present participle		møtend
past participle		gemott
auxiliary		haven
	indicative		subjunctive
present	ik møte	wi møten	ik møte	wi møten
	thou møtst	ji møtet	thou møtst	ji møtet
	hi, si, hit møtet	si, Si møten	hi, si, hit møte	si, Si møten
preterit	ik motte	wi motten	ik møtte	wi møtten
	thou mottest	ji mottet	thou møttest	ji møttet
	hi, si, hit motte	si, Si motten	hi, si, hit møtte	si, Si møtten
imperative	møt	møtet (ji)