Contionary:søken

Revision as of 14:36, 17 October 2018 by Zvlorg (talk | contribs) (→‎Inflection)

Skundavisk

Etymology

From Middle Skundavisk soeken, from Old Skundavisk soekan, soekian, from Halmisk sōkian, from Proto-Germanic *sōkijaną.

Pronunciation

IPA: /sø:kɘn/

Verb

søken (mixed, third-person singular simple present søkt, past tense soghte, past participle gesoght, past subjunctive søghte, auxiliary haven)

  1. to seek, to search, to look for
    Wi søken een billig lytel werdhous.
    We're looking for a cheap little hotel.

Inflection

infinitive søken
present participle søkend
past participle gesoght
auxiliary haven
indicative subjunctive
present ik søke wi søken ik søke wi søken
thou søkst ji søkt thou søkst ji søkt
hi, si, hit søkt si, Si søken hi, si, hit søke si, Si søken
preterit ik soghte wi soghten ik søghte wi søghten
thou soghtest ji soghtet thou søghtest ji søghtet
hi, si, hit soghte si, Si soghten hi, si, hit søghte si, Si søghten
imperative søk søkt (ji)

Usage notes

Synonyms

Derived terms

Related terms