Contionary:søken

Skundavisk

Etymology

From Middle Skundavisk soeken, from Old Skundavisk soekan, soekian, from Halmisk ᛊᛟᚲᛃᚨᚾ (sōkjan), from Proto-Germanic *sōkijaną.

Pronunciation

• IPA: /sø:kɘn/

Verb

søken (mixed, third-person singular simple present søkt, past tense soghte, past participle gesoght, past subjunctive søghte, auxiliary haven)

1. to seek, to search, to look for

   Wi søken een billig lytel werdhous.

   We're looking for a cheap little hotel.

Inflection

infinitive		søken
present participle		søkend
past participle		gesoght
auxiliary		haven
	indicative		subjunctive
present	ik søke	wi søken	ik søke	wi søken
	ðou søkst	ji søkt	ðou søkst	ji søkt
	hi, si, hit søkt	si, Si søken	hi, si, hit søke	si, Si søken
preterit	ik soghte	wi soghten	ik søghte	wi søghten
	ðou soghtest	ji soghtet	ðou søghtest	ji søghtet
	hi, si, hit soghte	si, Si soghten	hi, si, hit søghte	si, Si søghten
imperative	søk	søkt (ji)

Derived terms

• besøken
• forsøken