Contionary:møten

From Linguifex
Revision as of 11:15, 25 October 2018 by Zvlorg (talk | contribs) (→‎Inflection)
Jump to navigation Jump to search

Skundavisk

Etymology

From Middle Skundavisk moeten, from Old Skundavisk moetan, moetian, from Halmisk mōtian, from Proto-Germanic *mōtijaną.

Pronunciation

IPA: /mø:tɘn/

Verb

møten (mixed, third-person singular simple present møtet, past tense motte, past participle gemott, past subjunctive motte, auxiliary haven)

  1. to meet
    Ik have een fremd mann gemott.
    I have met a strange man.

Inflection

infinitive møten
present participle møtend
past participle gemott
auxiliary haven
indicative subjunctive
present ik møte wi møten ik møte wi møten
thou møtst ji møtet thou møtst ji møtet
hi, si, hit møtet si, Si møten hi, si, hit møte si, Si møten
preterit ik motte wi motten ik møtte wi møtten
thou mottest ji mottet thou møttest ji møttet
hi, si, hit motte si, Si motten hi, si, hit møtte si, Si møtten
imperative møt møtet (ji)

Usage notes

Synonyms

Derived terms

Related terms