Contionary:forsøken

From Linguifex
Jump to navigation Jump to search

Skundavisk

Etymology

From for- + søken.

Pronunciation

  • IPA: /ɸɔsø:kɘn/

Verb

forsøken (mixed, third-person singular simple present forsøkt, past tense forsoghte, past participle forsoght, past subjunctive forsøghte, auxiliary haven)

  1. to try
    Wi haven forsoght, hin te roopen.
    We've tried to call him.

Inflection

infinitive forsøken
present participle forsøkend
past participle forsoght
auxiliary haven
indicative subjunctive
present ik forsøke wi forsøken ik forsøke wi forsøken
thou forsøkst ji forsøkt thou forsøkst ji forsøkt
hi, si, hit forsøkt si, Si forsøken hi, si, hit forsøke si, Si forsøken
preterit ik forsoghte wi forsoghten ik forsøghte wi forsøghten
thou forsoghtest ji forsoghtet thou forsøghtest ji forsøghtet
hi, si, hit forsoghte si, Si forsoghten hi, si, hit forsøghte si, Si forsøghten
imperative forsøk forsøkt (ji)

Usage notes

Synonyms

Derived terms

Related terms